«Den nye Oda Krohg» – omtalt i Sivilisasjonen
– Jeg lærer best gjennom en kombinasjon av selvstudier, tverrfagelige tilnærming, menneskelige møter og mesterlære. Ikke så ulikt kvinner som for eksempel Marie Aarestrup, Harriet Backer eller Oda Krohg, som alle søkte selvstudier og privat undervisning hos mestere i en tid der statlige institusjoner ikke tillot kvinnelige studenter, sier malerinnen Rose Blixencrone, som av personalet på Grand Café under intervjuet med Sivilisasjonen, ble gitt kallenavnet «den nye Oda Krohg». Foto: Julie Brundtland. Skrevet av Carl Korsnes | 20. august 2026
På en solfylt dag i Oslo møtte jeg redaktør Carl Korsnes på Grand Café til en samtale om maleri, nevrovitenskap, mesterlære og de uventede menneskemøtene som kan forme et kunstnerskap.
Etter samtalen ble jeg sittende for å gjennomføre et av mine ritualer: «Gå på Grand og tegn en Gentleman». I tradisjonens tro bestilte jeg en søt og fruktig cocktail mens jeg skisserte dagens utvalgte herre, én av de mange elegante skikkelsene som beveger seg gjennom foajeen.
«Du minner meg om Oda», lød det fra bartenderen, en høy, mørk herre iført en skreddersydd dress med blå detaljer, idet han serverte meg min etterlengtede cocktail. Så fargelegge han mitt vesen: «Den nye Oda Krohg.» , fullstendig uvitende om samtalen som bare en halvtime tidligere hadde funnet sted mellom meg og herr Korsnes på Grand Café.
Den korte og varme interaksjonen vekket både glede og ærefrykt. Othilia «Oda» Krohg var en kvinne som fulgte sine egne veier gjennom livet og kunsten, ikke så ulikt min intuetive verdens navigering. Behovet med å lære utenfor de rette linjene.
I intervjuet snakker vi om reisen min fra dans og fotografi til maleriet, om hvordan skapende arbeid kan lære oss å navigere i usikkerhet, og om hvorfor maleren ikke bare tilbyr et bilde på en vegg, men også et skarpt blikk og en evne til å se sammenhenger der andre ser støy.
Vi snakker også om noe jeg tror vil bli stadig mer verdifullt i en digital og informasjonsmettet tid: virkelige mennesker, menneskelige møter og ekte håndverk. Jeg er fremdeles tidlig i mitt kunstnerskap. Mine sterkeste verk og vakreste eventyr ligger fortsatt foran meg.
Takk til Carl Korsnes for den åpne og nysgjerrige samtalen, til Julie Brundtland for fotografiene og til Sivilisasjonen for å gi plass til et kunstnerskap som fortsatt er i ferd med å utfolde seg. Og takk til mine venner og ansatte på Grand Hotell, som alltid møter meg med varme når jeg drar til Grand for å tegne en Gentleman.
Les hele intervjuet i Sivilisasjonen:
Når klassisk håndverk møter lidenskap for nevrovitenskap
Kvinnen i Vinden
Rose Blixencrone
For henvendelser om kunstverk, utstillinger, kunstneriske opplevelser og samarbeid er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.
