Kunst og kognisjon: Hva skjer i hjernen når vi skaper?

Der kunstnerens praksis møter fremtiden

Når verden forandrer seg raskere enn vi klarer å planlegge, blir det stadig tydeligere: Evnen til å navigere kompleksitet er ikke lenger et fortrinn – det er en nødvendighet.

I dette landskapet har kunstnere alltid levd.

Nevrologi møter pensel

Moderne hjerneforskning bekrefter det mange skapende mennesker intuitivt vet: kunstneriske prosesser utvikler tankesett med høy overføringsverdi til ledelse og innovasjon.
fMRI-studier fra Harvard og Karolinska Institutet viser det forskere kaller 'The Creative Paradox:  at skapende arbeid aktiverer to kraftfulle nettverk i hjernen som vanligvis motarbeider hverandre. Kunstnere har utviklet en unik høy funksjonell konnektivitet mellom:

• Default Mode Network (DMN) – kilden til intuisjon, dagdrømming og frie assosiasjoner.

• Executive Control Network (ECN) – motoren for fokus, struktur og kritisk vurdering.

Hjernen er programmert til å skru av det ene når det andre er på. Men hos kunstneren skjer en kognitiv integrasjon: Vi holder døren åpen for det kaoset DMN bringer inn, samtidig som ECN styrer retningen. Det er i dette spennet den virkelige innovasjonen oppstår.

Einstein spiller fiolin på barnehjemmet i Princeton, New Jersey 1941

Fra pigment til problemløsning

Når jeg står i atelieret og bygger lag på lag med olje, handler det om mer en å dytte pigmenter rundt. Det er beslutningstaking i usikkerhet. Om å romme flere mulige utfall samtidig, se utfallene før de skjer, kjenne når tiden er inne for å ta et valg og stå i det.

Ikke så ulikt hvordan en god leder arbeider.
Men kunstneren gjør det med kroppen, sansene og helheten som verktøy – og trener dermed en annen type intelligens: kognitiv integrasjon eller embodied cognition (kropsliggjort kognisjon) – teorien om at våre dypeste tankeprosesser er uløselig knyttet til fysisk handling. Når vi maler, tenker vi ikke om materialet, vi tenker med det. Dette trener opp en ekstremt verdifull abduktiv resonnering – evnen til å navigere etter ufullstendige mønstre og lande trygt i en beslutning selv når fasiten mangler.

Det er denne evnen selskaper som IDEO, Adobe og Google nå søker når de investerer i “creative cognition labs”, De benytter seg av det organisasjonspsykologien kaller Artistic Intervention – en metodikk hvor man bringer kunstnerens tankesett direkte inn i komplekse prosesser for å bryte opp fastlåste mønstre. Dette er en langsiktig strategi for å utvikle tenkere som tåler uforutsigbarhet.

Genienes hemmelighet

Albert Einstein brukte fiolinspill for å løse matematiske problemer.
Steve Jobs krediterte kalligrafi­kurset han tok som 20-åring for Mac’ens typografiske revolusjon.
Leonardo da Vinci beskrev kunsten som “viten med sjel”.

De visste at skapende arbeid skjerper forbindelsene mellom det synlige og det usynlige – mellom tanke og følelse, analyse og form. Denne typen integrert tenkning er sjelden. Og ekstremt verdifull.

Gjennom mine  arrangementer inviterer jeg individ, ledergrupper og bedrifter inn i den skapende prosessen.
Her får deltakerne erfare hva det vil si å praktisere kognitiv integrasjon, å tenke med både intuisjon og analyse samtidig.  En sjelden mulighet til å erfare hvordan kunstnere tenker, skaper og utfordrer  gjennom innføring i visuell kommunikasjon, materialer, farger, teknikk, etikk, filosofi og estetikk.

Metodikken jeg har utviklet for disse arrangementene, handler om å pakke store kognitive ressurser inn i lek og utforskning.Få ting er så virkningsfulle som å aktivere dyp læring gjennom kreativ utfoldelse.

For det er nettopp det kunsten skal gjøre!
Gjøre det utilgjengelige forståelig.
Gjøre det usynlige levende.

Holde rom for det menneskelige i all sin skjønnhet, råskap og sårbarhet.

Samtidig fortsetter jeg å utvikle egne malerier og verk, skapt i den samme skapelsesprosessen. Åpne invitasjoner,  til å kjenne igjen noe menneskelig og evig i deg selv. 

For kunst tolker ikke seg selv. Det er det vi som gjør.

Resurser i forkledning

Der strategi søker retning, lever kunstneren i landskapet før kompasset.
Med blikk for det som ennå ikke har fått form, har vi kunstnere, oldtidens imperiumbyggere, blitt en undervurdert ressurs i det moderne storsamfunn.

I en verden full av AI og informasjonsstøy går for første gang den menneskelige kognisjonen i den nye generasjonen ned.

Virkelige mennesker og ekte håndverk er i ferd med å bli den ultimate luksusvaren. Kunstnerens unike evne til lateral tenkning (tenke “utenfor boksen”) , visuell kommunikasjon og abstrakt mønstergjenkjenning (Pattern Recognition), ligger løsningen på dagens og morgendagens problemer.

Kunstnerens evne til transient hypofrontality (evnen til å koble ut den indre kritikeren og gå i dyp flyt - The flow) er en kritisk ressurs. Vi tilbyr ikke bare et bilde på en vegg, men en metodikk for å se sammenhenger og detaljer der andre ser støy.

Vi trenger åpne rom som tar kognitiv integrasjon, estetikk og visuell kommunikasjon på alvor, samtidig som det beriker og inspirerer. Derfor har jeg utviklet mine arrangementer i skjæringspunktet mellom opplevelsesdesign, håndverk og relasjonsbygging. 

Tiden er inne for å løfte kunstens verdi – og ikke minst verdien av kunstnerne.

Entreprenørene og visjonærene i forkledning!

Om forfatteren:

Rose Blixencrone er billedkunstner og konseptutvikler som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst, opplevelsesdesign og innovasjon. 

Hun har ledet prosesser for aktører som NRK, Astrup Fearnley Museet og Aker BP. Med en dyp interesse for koblingen mellom hjerneforskning og kreativitet, veileder hun ledere i hvordan kunstnerens metodikk kan styrke beslutningsevne og kognitiv fleksibilitet. Som figurativ malerinne henter hun inspirasjon fra nordisk natur og menneskelige emosjoner.